TEATER: En one-night stand i München kaster Frida 70 år tilbake i tid. Til en tid da tyskerne marsjerte inn i Norge, og slo rot i hennes egen hjemkommune, Lurøy. Det var ei utfordring å leve så tett på okkupasjonsmakten.

For de som levde nært Grønsvik kystfort ble det ikke bare en kamp for å takle den nye hverdagen, det ble også en kamp for å være på rett side av den tynne linjen som etter krigen kom til å skille heltene fra de stripete. Kvinnene i Stokkvågen og Aldersundet danset og lo sammen med de tyske soldatene i helgene, uten å ane hvordan dette kom til å prege livene deres. En modig dame holdt liv i bygdas skole under lærerstreiken, uten å skjønne at hun kunne bli stemplet som nazivennlig. Familier ble splittet i spørsmålet om rett og galt, mens våre helter forsvarte Norge med aviser, radiosendere og motstandskamp. Deres handlinger fikk også skjebnesvangre konsekvenser for sivilbefolkningen, først i Majavatn og siden i Rana og Lurøy.
Alle var unge. Alle var i krig. Fienden var tysk. Hvem tenkte på konsekvensene? Fridas konsekvens er Selma. En deilig unge med mørke krøller, nysgjerrige øyne og et smil som smelter tvilen og at hun tok det rette valget. Men er Selma også en tyskerunge? Og er hun selv en tyskertøs i et land som aldri glemmer krigshandlingene vi selv følte på kroppen, men trekker på skuldrene av våre soldaters handlinger langt, langt borte. Hva bryr vi oss egentlig om? Hvor lenge skal fedrenes synder være døtrenes arv? Når blir vi ferdig med krigen?

I rollen som Frida: Hilde Stensland
Manus og regi: Stein Elvestad
Foto: Majken Hauknes/mediebyraaet.no